Sterk vilje

«Han hadde sterk vilje» sa jeg til kassedamen i Spar butikken på Fagernes forleden. Vi hadde sammen nettopp observert en liten gutt på kanskje 3-4 år som hadde slått seg helt vrang i inngangspartiet på kjøpesenteret mens det var min tur til å skyfle varene mine gjennom kassen. Til sine unge foreldres åpenbare beskjemmelse. Poden hadde lagt seg på magen så lang han var ned på gulvet og hylskreket. Det var tydeligvis noe som ikke hadde gått hans vei slik han oppfattet det. Kassedamen og jeg ble enige om at det er bra med sterk vilje da. Man skal ikke finne seg i hva som helst.

Ikke finne seg i hva som helst nei. Det er vel kanskje stikkord for de siste ukers hendelser i USA også. Med invaderingen av Capitol Hill i Washington 6. januar som low point. Main stream media og the establishment peker på Trump som ansvarlig for galskapen. Uten å ta nevneverdig ansvar selv for at den mobbe kampanjen de har bedrevet de siste 4 år åpenbart har noe med saken å gjøre. Nedrig mobbing av en sittende president er også nedrig mobbing av hans 74 millioner velgere. Det er klart det har en rekyl som smeller. Folk finner seg ikke i hva som helst.

Unntaket må være Covid-19. Her ser det ut til at folk finner seg i hva som helst. Myndighetenes pålegg om smittereduserende tiltak blir lojalt oppfylt av det brede lag av befolkningen. På ellevte måneden. Selv om det innebærer katastrofe for deler av næringslivet, og selv om veldig få av de som får påvist smitte blir alvorlig syke eller dør.

Vi nærmer oss altså et år med unntakstilstand. Men verden kan på ingen måte sies å ha fått kontroll over utbredelsen av pandemien. Nå er riktignok vaksineringen i gang. Men få stiller det kritiske spørsmålet, «kommer sykdommen noen sinne til å bli bekjempet helt og holdent?» Få tør å tenke tanken at det ikke går. Nå skremmes det med bølge tre av pandemien som skal bli mye verre enn de to første.

Kanskje nytter det ikke.

Kanskje eskalerer dødstallene. Kanskje dør hele bygder ut. Kanskje dør hele landsbyer ut. Kanskje dør hele byer ut. Kanskje er det dette som kommer til å sette det endelige punktum for menneskehetens liv og levned her på jorden. Om sykdommen får lov til å fortsette å bre om seg sprer også panikk og kaos seg. Om ikke snarlig bekjempelse av sykdommen skjer, kommer vi til å isolere oss enda mer. Unngå ukjente mennesker. Unngå hverandre. Hamstre mer. Bli mer innesluttede. Gå til grunne intellektuelt.

Kanskje er det sant at det hele er satt i scene av kinesere som vil undergrave det kapitalistiske system som har vært en garantist for den vestlige verdens velstand og verdensherredømme. Et verdens herredømme kineserne mener egentlig tilhører dem og den kommunistiske ideologi. En skinnhellig ideologi som hevder likhet for alle men i praksis fremmer armod og berøvet frihet for massene men rikdom og velstand for noen få.

Vel. Den som lever får se. Det er ingen som har oppnådd evig liv enda, og jeg har ingen ambisjon om at vi blir de første. Men jeg har tillit til alle de englene som arbeider i helsesektoren. I tillegg har jeg en sterk vilje. Det må være et bra utgangspunkt. Vi får ta en dag av gangen. Hverdagene har vendt tilbake til Valdres etter jule- og nyttårs markeringen. Det kom en del sne i nyttårshelgen, og siden har det vært ganske kaldt. I de siste dagene har det også snedd litt. Så det er knallfine forhold i fjellet, og vakre postkortmotiver hvor enn man fester blikket.  Balsam for øye og sjel. Det er rent inspirerende.


 

 

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/sofaorakelet.wordpress.com/»><img src=»//blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»//hits.blogsoft.org/?eid=3467″ />

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s