Om fordøyelse og uspiselige ting

Vinteren er omsider på tilbaketog her i Valdres. Sneen smelter i de solvendte åssidene. Vi skriver april, likevel er vinteren langt fra over. I går snedde det, så jeg har ikke bestilt time for å få skiftet til sommerdekk enda. Det er fortsatt fine forhold for ski i fjellet og i alpinanleggene.

I min selvvalgte ensomhet blir nær sagt kontinuerlige refleksjoner en viktig del av livet. Refleksjonene dreier seg blant annet om dagliglivet jeg opplever, og ting som dukker opp i media for tiden. Av og til tenker jeg at refleksjonene vekker bloggeren i meg. Der er vi kort innom nå. Føler det er en blogg som fortjener å bli forløst. Vi får se om dere er enige.

Jeg har ikke vært så aktiv på bloggfronten i det siste. Pandemien vi lever i for tiden må ta litt av skylden for det føler jeg. Livet blir ensformig når begrensninger i reisevirksomhet og vårt sosiale liv berører det i så stor grad som nå. Nyhetssendingene på TV og radio blir ikke fortært med like glupsk appetitt som før. Jeg er lei av dårlige nyheter om økt smittepress, strengere mottiltak fra myndighetenes side, folk som blir syke og dør av vaksiner og så videre. Da binsjer jeg heller en TV serie, ser en film, hører en podcast, vasker og vedlikeholder hus eller tar meg en skitur. Sånn har det blitt. Hyllen med aktuelle temaer å skrive en engasjert blogg om er ikke akkurat overfylt føler jeg.

For å illustrere; jeg regner med at mageproblemene til en fyr midt i siste halvdel av femtiårene ikke er det hotteste bloggtemaet der ute. Men det har tatt litt fokus i en tid nå, så jeg må skrive litt om det bare for å få det ut av systemet. Rett etter nyttår fikk jeg problemer. Jeg trodde først det var en slags reaksjon på overdrevne matgleder i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringene. Men problemene vedvarte, og jeg tok kontakt med min fastlege. Jeg har beholdt min fastlege i Oslo selv om jeg har flyttet til Valdres. Har chattet med ham og snakket på telefon noen ganger. I første omgang ble jeg satt på avføringsmiddel og ble mer kritisk til hva slags og hvor mye mat jeg puttet i meg. Videre ble jeg litt mer bevisst på kroppens og i særdeleshet fordøyelsesfunksjonens behov for bevegelse og mosjon. Jeg har blant annet begynt å bake brød selv. Tiltakene har hjulpet. Jeg har blitt noen kilo lettere også, det var en nyttig bieffekt.

For sikkerhets skyld ble jeg sendt til gastroskopi på Gjøvik. De fant en liten betennelse nederst i spiserøret. Jeg har tatt et syrenøytraliserende middel i en måneds tid nå for å kvitte meg med den. Det har også hjulpet. Nylig har jeg møtt fastlegen rent fysisk, og tatt blodprøver for å sjekke om jeg er plaget av allergi eller lignende som skulle tilsi fordøyelses problemer. Blodprøvene viste ingen grunn til uro heldigvis.

Heller ikke avføringsprøve innebar grunn til uro skulle det vise seg. Bortsett fra når jeg leverte den i Post i butikk på Fagernes. Forskriftsmessig pakket i dobbeltvegget plastbeholder i brun, tykk pappkonvolutt merket «Biologisk Stoff kategiori B». Livredd for at vedkommende på den andre siden av disken skulle begynne en passiar og stille spørsmål om hva som var i konvolutten. Med folk i kø til kassen noen meter unna. Så underernærte på sosial omgang som folk flest er nå for tiden kan man jo aldri vite. Fyren var heldigvis tilsynelatende proff, og mottok forsendelsen uten videre og uten oppfølgingsspørsmål.

Neste nå er å ta koloskopi på Gjøvik.  Både mor og far hadde kreft i tarmen i sin tid, så jeg er i en risikogruppe rent genetisk sett. Derfor greit å ta dette alvorlig, og sjekke grundig. Håper alt er i orden, eller at de finner noe som enkelt kan bli gjort noe med.

Vel. Kanskje nok om mitt fordøyelses system eller? Helse er kanskje et overfokusert emne for tiden. Men Giulia Enders bok «Sjarmen med tarmen» ble jo en bestselger her for noen år siden. Liksom Kaja Nordengens «Hjernen er Stjernen» og Ellen Støkken Dahls «Gleden med Skjeden». «Jakten på nyresteinen» ble også en suksess som barnefilm i 1996 med Jenny Skavlans debut på filmlerretet i rollen som det røde blodlegemet «Alveola». Så det er tydeligvis en sjanger dette. Men ta det med ro, jeg har ikke tenkt å bli en helseblogger. Det overlater jeg til «Helsesista», Kristin Gjelsvik og andre som er bedre kvalifisert til det enn meg.

Post i butikk

Det har blitt litt i overkant med TV titting i det siste, i mangel på andre mer sosiale sysler. Kompani Lauritzen har blitt en publikums schläger, og et artig gjensyn med militærlivet for min del. Jeg kan riktignok ikke huske at det var så mange homoer i Forsvaret i min tid. Men det kan jo gi noen spennende TV øyeblikk å ha med Vegard Harm, Morten Hegseth og Carl Martin Eggesbø da. Jeg skal være så pass raus at jeg gir casting ansvarlige cred for det. Selv om det ikke blir så genuint maskulint som Forvaret på sitt beste slik jeg erfarte det var. Men siden den tid er jo også kvinner innlemmet i verneplikt tjenesten, så nærkamp er ikke lengre ensbetydende med mann mot mann.

Apropos sjangere, det å sette såkalte kjendiser i situasjoner de ikke er familiære med er tydeligvis hot innen TV bransjen for tiden. Gamle programkonsepter som Farmen og 71 Grader Nord topper med kjendis versjoner. Mens blant andre «Skal vi Danse», «Alle mot Alle», «Kongen Befaler», «4 Stjerners Middag», «I Lomma på Silje» og «Camp Kulinaris» rendyrker kjendis sporet. Kjendis og kjendis forresten. Før var det en hedersbetegnelse. Nå virker det som om det er nok å bo på Grünerløkka. Selv begynner jeg å bli lei av å se blant andre Charter Svein, Linni Meister, Lothepus, John Arne Riise og Mira Craig senke TV underholdning til et intellektuelt sett undermål. Wesensteen ville sannsynligvis ha vendt seg i graven om de hadde sett hva som foregår. Jeg forstår at disse menneskene trenger et alternativ til å stille seg i NAV køen nå i pandemien, men skal det gå ut over oss TV tittere som heller ikke har allverdens andre alternativer? Det får være grenser mener nå jeg.

Fra Kompani Lauritzen

Heldigvis er det kjendiser som har integritet nok til ikke å ville være med på dette, men heller holde seg til sitt kall og det de kan. Min protegè Josefine Frida Pettersen er en av disse, og utgjør dermed igjen et eksempel til etterfølgelse. «Jeg er en skuespiller, og vil holde meg til det» har hun uttalt. Det står det respekt av. Frøkenen er forresten langt mindre aktiv på sosiale medier og i offentligheten for tiden enn tidligere. Det tolker jeg dit hen at hun enten arbeider med et krevende prosjekt eller er gravid. Vi får se om jeg har rett.

Heldigvis er det annet enn lavmål å finne på TV også. Det finnes flere gode fakta- og dokumentar serier som gir mulighet for innsikt. Flere gamle kriminalsaker har fått fornyet søkelys på seg i det siste. Baneheia-, Marianne-, Scandinavian Star-, Wiborg- og Estonia-sakene for å nevne noen. De kan anbefales. Nå sist så jeg dokumentaren om Ivar Thorer Henriksen. Sjef for Nedre Romerike Vannverk i en årrekke. I 2002 ble han tildelt Kongens Fortjenestmedalje i gull for sin innsats gjennom 35 år med å bygge opp regionens vannverksanlegg. Men i 2008 ble han dømt for grov korrupsjon og økonomisk utroskap. Litt av et fall takket være Siri Gedde-Dahl, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen. Dyktige journalister i Aftenposten som avdekket Henriksens kriminelle virksomhet. Den gikk ut på å bruke kommunens skatteinntekter til å berike seg selv og sine medsammensvorne. Henriksen ble dømt til å betale en erstatning på 60 millioner kroner og alle hans eiendommer ble beslaglagt. Joda. Jeg har vært kritisk til norsk journaliststand i mange tilfeller. Men det finnes lyspunkter, hvilket inngir håp.

Håp er forresten noe som preger livene våre i stor grad for tiden. Når livet er satt på vent, er håp viktig. Uten håp intet liv. Husk å fremme håp. Det må være en viktig del av den nasjonale dugnaden.


<a href=»http://blogglisten.no/blogg/sofaorakelet.wordpress.com/»><img src=»//blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»//hits.blogsoft.org/?eid=3467″ />

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s