Om å oppsøke røttene

Oldemor

Da vi ryddet barndomshjemmet vårt i fjor sommer, fant vi noen esker med gamle papirer på loftet. Det viste seg å være nedtegninger av vår slektshistorie knyttet til vår oldemor på morssiden. En fascinerende slektshistorie.

Min oldemor ble født i 1873, som yngst i en søskenflokk på syv. Hun vokste opp på et lite småbruk i en fjellbygd litt nord for Vågå. Fjorten år gammel flyttet hun til Oslo, og bodde hos sin eldre søster, som drev en manufakturforretning.

Tre av min oldemors søsken emigrerte til USA i siste halvdel av det 18. århundre. De bosatte seg i North Dakota. Da min oldemors far døde, emigrerte også min oldemors mor til North Dakota, og bodde hos sin sønn resten av livet.

Søster og historiker ved Vågå kirke

Vi har hatt lite kontakt med etterkommere etter min oldemors søsken i Vågå, resten av Norge og USA. Min mormor hadde noe kontakt, min mor og hennes 2 tanter mindre.

Min eldre søster har satt seg godt inn i materialet vi fant på loftet i vårt barndomshjem. Hun har etter hvert uttrykt et ønske om å ta seg en tur til Vågå, for å se om vi kunne finne gården min oldemor vokste opp på og kanskje treffe noen av våre slektninger.

Siste helg i august bød anledningen seg. Søndag morgen satte min søster, min svoger og jeg oss i bilen her i Valdres og kjørte over Valdresflya til Vågå. En vakker dag var det, og en herlig tur ble det. Solen skinte fra en så og si skyfri himmel. Min søster hadde googlet seg frem til at det fantes noe som het Vågå historielag, og tatt kontakt med lederen der. Han satte oss i kontakt med en som var ekspert på historikken fra det spesifike geografiske området min oldemor kom fra. Vi møtte vedkommende på Vågå kirkegård.

Her lå plassen min oldemor vokste opp

Det viste seg at han hadde masse å fortelle om vår slektshistorie i en fjellbygd rett nord for Vågå, og gjenlevende slektninger der. Han var i ferd med å skrive bok om lokalhistorien, der denne informasjonen inngikk. Gården og husene fra bruket min oldemor vokste opp på eksisterte ikke lengre, men på tre gårder rett i nærheten bodde det slektninger fikk vi vite. Gårdene er i drift. I tillegg bodde det slektninger på en gård nærmere Vågå.

Gård 1 med slekt

Med ny kunnskap om hvor vi kunne begynne å lete begav vi oss videre oppover i det mektige landskapet. Natur inntrykkene ble sterke. De dype, bratte kløftene nederst i dalføret med elven Finna langt der nede i mørket. De nærmest uinntakelige åssidene som bare strekker seg og strekker seg og ender opp i de forblåste og endeløse fjellviddene som kan skimtes og fornemmes øverst der oppe mot himmelen. I følge slektshistorien forulykket tre av våre slektninger på ulike tidspunkter i historien. Min oldemors far var en av dem. Elven Finna og de bratte åssidene spilte hovedrollen i disse ulykkene. Man forstår ikke hvor utfordrende det er å drive gård – både nå og for ikke å snakke om i siste del av det 18. århundre – i et slikt mektig men karrig landskap før man har vært der og tatt inn inntrykkene. Det gjorde vi nå. Det å tenke at man kunne fø hele familier på det man høstet fra naturen her vitner om en innsatsvilje og et pågangsmot langt ut over det folk flest kan forventes å være utstyrt med. I den grad vi har hardføre gener stammer nok noe av det herfra.

Gård 2 med slekt

Vi fant både gårdene og etterkommere etter oldemors søsken. Vi ble godt mottatt, og vil nok knytte sterkere kontakter med enkelte av dem etter hvert.

Armod og dårlige avlinger gjorde nok sitt til at flere av oldemors søsken søkte ut mot det forgjettede land. Amerika. Også der finnes det en tallrik familie. Det får bli neste ekspedisjon på leting etter røttene.

Slektsgjenforening

Historien om den gigantiske emigrasjonen fra Norge og resten av Europa til USA som foregikk mellom 1830 og 1920 er også en del av min slekts historie, og har rykket nærmere etter å ha studert papirene vi fant på loftet i vårt barndomshjem og etter turen til Vågå.

https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1537-utvandring-fra-norge.html

Ca 800.000 nordmenn forlot sine hjem i Norge i denne perioden, og reiste over Atlanterhavet til USA. Det er en stor andel av befolkningen, for rundt 1850 bodde det kun i underkant av 1,5 millioner mennesker i Norge. De som utvandret, bosatte seg først og fremst i de nordlige delene av USA. Dakota, Minnesota, og i søndre deler av Canada.

Mine slektninger var bønder, så de fant frem til egnede landområder for jordbruk. Det fantes i rikt monn. Og forutsetningene til å oppnå langt rikere avlinger enn i en karrig fjellbygd innerst i et trangt dalføre i Norge var absolutt til stede.

Historien om vår families etablering i North Dakota er grundig beskrevet i papirene vi fant. Nå er den overlevert historielaget i Vågå. De er i gang med å lage bok om lokalhistorien, og om utvandringen til Amerika. Så dette passet som hånd i handske.

Det anbefales herved å både forske i og oppsøke ens røtter. Kjenn din families historie. Det gjør at mange ting «faller på plass» i ens egen oppvekst.

 

Sofaorakel på jakt etter røtter

 


 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s