Topplederstilling til salgs

«Den såkalte finanseliten er en gjeng parasitter som tror at det kreves intelligens å bli rik i et land med femti års sammenhengende oppgangstid. Mens det eneste du trenger er et mindreverdighetskompleks, risikovillighet på andres bekostning og å være født en gang etter 1960. Den såkalte finanseliten vår er en gjeng blinde høner i en kornsilo, og Norge middelmådighetenes paradis».

Jeg leser Jo Nesbøs siste bok om politietterforskeren Harry Hole om dagen. Kniv. Det er passe atspredelse når vårsolen i større og større grad gjør seg gjeldende i solveggen her i Valdres. Vel så interessante som selve hovedplottet i bøkene til Nesbø er all staffasjen. Alle blindsporene. All skildringen av resonnementer. Skildringene av betraktningene leseren involveres i både fra hovedpersonen Hole og mer perifere skikkelser i bøkene. Nesbø er alltid nøye med alle detaljene. Han har gjort research. Derfor bidrar alltid alle disse skildringene av samtaler, fortellinger og tankevirksomhet hos Nesbøs skikkelser til å gi hovedplottet høy grad av troverdighet. Dette kunne skjedd. Slik må det ha gått til.

Sitatet innledningsvis er fra «Kniv». Det om finanseliten. Siviløkonom Jo Nesbø har en fortid som aksjemegler. Han var visstnok en ganske god en også. Så dette er ikke tatt rett ut av luften.

Fredrik Solvang i NRKs Debatten har heller ikke for vane å ta ting rett ut av luften. Jeg satt og så på i går og ble stadig mer forbløffet. Vanligvis tar jeg det med en klype salt når norske journalister, som i hovedsak har lagt ut ankeret for sin politiske sympati langt til venstre på partibarometeret, går til verbalt angrep på kapitalismens fanebærere.

Men ikke i går. I går ble jeg raskt slukt av tanken: «denne fyren kan man da ikke ha som sjef for Oljefondet». Alvorlig talt. Når korrupsjon så helt åpenbart blir brukt for å komme i posisjon til å være sjef for forvaltningen av det norske Oljefondet – vår felles sparegris – har vi som samfunn tatt et langt steg tilbake til nivået langt mer primitive samfunn enn vårt forbindes med. Her har vi en fyr som har brukt et år på å planlegge et seminar for de rikeste og mest innflytelsesrike menneskene i den vestlige verdens finansmiljø. Han har tatt «gutteklubben Grei» til et nytt nivå. Brukt flere titalls millioner kroner av egen formue på arrangementet inklusive reise, opphold samt kulturelle og gastronomiske innslag. Det vi i gamle dager kalte en skikkelig «smøretur». Oljefondets nåværende sjef Yngvar Slyngstad og daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var blant dem som var å finne «in the receiving end» for Tangens «gavmildhet». De ble påspandert nær sagt «i hue og ræva» som de sier i de mer simple strøk av hovedstaten. Tangen ender opp med å bli tilbudt jobben som ny sjef for Oljefondet fra september av. Noe han takket ja til.

Ikke kom og fortell meg at dette ikke var planlagt. Tilsiktet. Timet og tilrettelagt. De forsøkte å legge ut et tåketeppe. men sjefen for Norges Bank Øystein Olsen rodde for livet. Torbjørn Røe Isaksen rodde for livet. Men Røe Isaksen gikk så langt som å si at han hadde «gjort dårlige vurderinger». Det er å gå langt. Det sier ikke en toppolitiker med mindre han har skjønt at han har tråkket i et myrhull på høylys dag. Nicolai Tangen rodde ikke for livet. Han har skjønt at dette ikke kommer til å gå hele veien inn. Resignert. Men han leter etter veier å gå ut av søkelyset på uten altfor mye tap av anseelse. Han har uansett kjøpt seg verdens beste historie å humre seg inn i alderdommen med i sørlandske krabbelag og dets like.

Formålet med Oljefondet er å sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra olje- og gassressursene i Nordsjøen, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. En vakker tanke som fremsynte politiske pionerer klekket ut på tidlig syttitall. Da oljepengene begynte å gjøre seg mer og mer kraftig gjeldende i nasjonalproduktet. Fondets formelle navn er Statens Pensjonsfond utland og er organisatorisk underlagt Norges Bank.

Nå i disse Corona/Covid-19 tider er det bra vi har Oljefondet. Godt vi har avsatt noen grunker til å tette sprekkene som brer seg som viruset selv i et hardt prøvet næringsliv. Selv om disse Corona greiene mer og mer minner meg om et komplott. Erna Solberg sa i sin nyttårstale at hun gjerne skulle se flere barn bli født i Norge.

Tre måneder senere erklærer hun nærmest portforbud. Snakk om å sette politiske ideer ut i livet. Hva folk gjør når de må holde seg hjemme er jo opp til dem. Men det skal ikke rare fantasien til for å spå at de første «Corona barna» blir født om en 8-9 måneders tid. Eller «Erna barn» som Erna sikkert kommer til å kalle dem i biografien hun planlegger å gi ut i 2030.

Neste sitat fra «Kniv» som kan passe i dette modus: «Livet var en dansetilstelning for døgnfluer. Du står i et rom fullt av testosteron og parfyme, tramper takten til musikken og smiler til den peneste fordi du tror hun er ment for deg. Til du byr henne opp og hun takker nei mens hun ser over skulderen din etter den andre, han som ikke er deg. Så, etter at du har reparert ditt knuste hjerte, justerer du forventningene og byr opp den nest peneste. Og så den tredje peneste. Helt til du kommer til henne som sier ja. Og er du heldig og dere danser bra sammen, ber du henne opp til neste dans. Og neste. Helt til kvelden er over og du spør om hun vil dele evigheten med deg. «Ja elskede, men vi er døgnfluer» sier hun og dør. Så kommer natten». Mon tro om Nesbø er inspirert av et blogginnlegg jeg skrev for en tid tilbake, der jeg resonnerte omtrent parallelt. «Om jenter som kommer og jenter som går. Og talent som er og burde bli» het det.

Nesbø topper det hele med å gi til beste følgende kvinneskikkelse karakteristikk: «En Toyota: ikke guttas førstevalg i tenårene, men den de i ettertid så at hadde holdt seg best». Tar ting på kornet den fyren.

Corona ja. Psykologer og prester har det travelt om dagen. Corona har gitt folk tid til ettertanke. Tid og uro nok til å stille seg de mer eksistensielle spørsmålene. Da blir utfallet uvisst. Det vil si: utfallet av tankevirksomheten blir uvisst. Psykologer og prester får nok å gjøre. Det er ikke uvisst. I denne ånd avslutter jeg rekken av Nesbø sitater fra «Kniv»: «Psykologi og religion har det til felles at de stort sett gir folk de svarene de vil ha. Der ute i mørket, hvor vitenskapens lys ennå ikke har kommet til, har psykologien og religionen fritt spillerom. Og skulle de holdt seg til det vi faktisk vet, hadde det jo ikke vært jobb til alle disse psykologene og prestene».

Tja. Da har jeg laget et blogginnlegg som ble en symbiose av fiksjon og virkelighet. Ikke dårlig på en vanlig onsdag kveld i slutten av april, om jeg nå skal si det selv. Mens solen etterlater seg en unik og vakker fargesjattering på sin vei ned bak åsene i Vestre Slidre. God kveld. “May your God be with you” som salige Dave Allen ville sagt.

 


Her er noen smakebiter av Dave Allens komiske genialitet.

 

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/sofaorakelet.wordpress.com/»><img src=»//blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»//hits.blogsoft.org/?eid=3467″ />

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s