«En dag i en kringkastingssjefs liv» under parasollen

Jeg nyter livet på hytta for tiden. Vi er velsignet med en herlig varm og solrik sommer. Sol fra morgen til kveld. Da er det bare å nyte. Flaks at jeg fikk tidlig ferie i år. På fjellet er det heldigvis en sval bris som gjør det litt mer levelig i varmen. I tillegg holder den myggen unna. Skjønt mygg og andre insekter synes jeg det er litt færre av enn vanlig. Kanskje det blir litt i varmeste laget for dem også? Det er temmelig tørt i terrenget, så de har kanskje ikke så mange utklekkings muligheter.

Det er ikke så mye jeg orker å gjøre om dagen. Jeg blir utslått av slik varme. Jeg har gått noen småturer i fjellet. Herlig å gå seg varm, og deretter finne et fjellvann å svale seg i. Det er i varmeste laget for bikkja også. Derfor blir det ikke så lange turene. Den hater å bade. Men den orket å se sitt snitt til å stikke av og hilse på en 4 måneder gammel fuglehund valp på nabohytta i går. De rullet rundt på tunet i vennskapelig lekeslosskamp da jeg kom halsende etter. Naboen stod og lo. Bikkja ble utslitt, og lå og sov resten av kvelden. Det er krevende å leke med en valp som 13 åring.

Fysisk aktivitet er for øvrig begrenset til å flytte stolen og bordet mitt rundt parasollen ettersom solen beveger seg på himmelen i løpet av dagen. Samt innimellom å oppdatere seg på sosiale medier, i nyhetsbildet og fotball VM. Deretter å sitte og reflektere mens man ser på naturen. La seg inspirere. Slikt kan gi opphav til litt blogging.

Pulsen får et oppsving når Brasil spiller fotball slik fotball skal spilles. Klikk-klakk fra spiller til spiller, strålende enkeltprestasjoner, lekende dempinger, spektakulære skudd og fremspill. Spillerne har det moro og gleden smitter over på oss som ser på. Håper de vinner. Det vil i så fall være en seier for Fotballen.

Dessverre er det litt malurt i begeret vi får presentert fra Russland. Jeg har skrevet om de såkalte fotballekspertenes inntog i fotballformidlingen på TV i tidligere blogginnlegg. Det har tydeligvis ikke gjort inntrykk på de som bestemmer. Tross behov for innsparinger har både TV2 og NRK råd til å la disse såkalte fotballekspertene sitte i studio og prate piss i timevis før og etter kampene.  Og selve kamp kommentatorene er ikke særlig bedre. De tror åpenbart at de kommenterer for radio og forteller hva alle ser. De prater i ett rivende kjør. De opptrer alltid i tospann også nå for tiden, så når den ene trekker pusten prater den andre. Tøvete greier. Jeg ser kampene, men slår ned lyden. Det gjør de fleste av mine kamerater som har greie på fotball også. Jeg vet hvor jeg skulle ha brukt sparekniven om jeg var kringkastingssjef.

Jeg vet mer jeg ville ha gjort om jeg var kringkastingssjef. Eller sjef i et hvilket som helst mediehus. Jeg ville ha bedt medarbeiderne mine om å omtale USAs president Donald Trump i noe mer respektfulle ordelag. Slik nyhetsformidlingen er nå for tiden fremstår mediehusene som useriøse og tendensiøse. Det kan de neppe leve med over tid.

Jeg har skrevet om Trump før her i bloggen. Jeg er ikke enig i alt han står for jeg heller. Men jeg synes medias nedrakking av ham ved nesten enhver anledning er smakløs og sjelden helt etterrettelig og rettferdig. I respekt for amerikanere flest som har stemt ham frem og langt på vei fått det de har blitt lovet bør man begynne å tilstrebe en balanse i omtalen av ham. Det er klart at det er både grunn til å hylle og kritisere en amerikansk president. Slik har det bestandig vært. Han har makt og bruker den. Da skapes naturligvis både støtte fra de han har gjort lykkelige og motstand blant de som kommer dårligere ut. Trump er ikke enestående i så måte, slik det ofte fremstilles. Hva han gjør innenlands skal jeg ikke blande meg borti. Men jeg observerer at de fleste indikatorer viser at amerikansk økonomi er i til dels sterk bedring. Internasjonalt er jeg av den oppfatning at han håndterer både FNs klimaavtale, atomavtalen med Iran og konflikten på Korea halvøya på en noenlunde fornuftig måte.

Han evner å få parter i tale ved hjelp av diplomati. Så bruker han sin tyngde som USAs president for å bikke stemningen i riktig retning for å oppnå resultater. Han gjør kort sagt jobben sin. Det er et godt utgangspunkt. Lykkes USA med å få Nord-Korea til å fjerne atomstridshodene fra sitt våpen arsenal er det virkelig et bidrag for å sikre stabilitet på Korea halvøya og tilliggende områder. Da blir han vanskelig å komme utenom når Nobels fredspris skal deles ut. Men Nobelkomiteen foretrekker kanskje fortsatt å tildele fredsprisen til amerikanske presidenter før de har rukket å utøve sin makt? Heldigvis er Trump en mester i å utnytte medienes lite flatterende omtaler til sin fordel. Det er egentlig en enkel oppgave for det blir så pass urimelig at folk flest gjennomskuer journaliststandens spill.

Her hjemme på berget er politikk noe som like naturlig hører hjemme på Latter som på Stortinget og Rådhuset. Det bidrar også mediehusene til i litt for stor grad synes jeg. Mens #metoo bølgene er i ferd med å legge seg, er Giske i ferd med å reise seg.  Arbeiderpartiet synker som et blylodd på meningsmålingene. At det har å gjøre med at de ikke er opptatt av og mener det samme som arbeidsfolk flest burde kanskje mediene være mer opptatt av enn å koble til #metoo uten videre. Senterpartiet graver sin egen grav. Slibrige SMSer sene nattetimer til ledende kvinnelige Sp politikere fra forfyllede trøndelagspolitikere som opptrer som tenåringer når de blir tatt på fersken gir gravingen ny kraft. Jeg foreslo i en kort Twitter melding for litt siden å sende Lili Bendriss til Trøndelag jeg. Hun kunne sikkert ha funnet ut hvilken «ånd» som sendte SMSen.

I Tigerstaden er det MDG som rår grunnen. Med økt frustrasjon fra byens innbyggere som uvegerlig konsekvens. Rart å tenke på all den faenskap 8,1% valgoppslutning ved kommunevalget i 2015 har ført til. Er slikt demokratisk? Fiendtlig innstilling til biler og eiendomsbesittelse i Oslo Vest er nå en ting. Men som ektefødt Osloborger blir jeg oppriktig trist av å observere at byen skifter karakter til det verre. Hordene av østeuropeiske tiggere og lykkejegere har ankommet byen. Med en hale av forsøpling og kriminalitet som uvegerlig konsekvens. Denne gangen blir de sågar ønsket velkommen med åpne armer og innlosjert på St Hanshjemmet. Hjemmets tidligere beboere blir spredt for alle vinder, til tross for at hjemmet scorer høyt blant pårørende i målinger for utsøkt pleie.

Oslo Pride bidrar også til å sette sitt preg på byen for tiden. Jeg har ikke noe imot mennesker med avvikende seksuell legning. Hva de gjør på sitt eget soverom skal ikke jeg legge meg borti. Bare de opptrer med folkeskikk alle andre steder. Men jeg stusser ved at avvikende legning blir hyllet i så stor utstrekning at hundretusener deltar på paraden gjennom Oslos paradegater under Oslo Pride. Oslofolk er glade i en fest, men jeg håper det ikke bare er meg som setter spørsmålstegn rundt dette. Unge mennesker som er i ferd med å etablere et seksualliv kan bli forvirret, og kanskje til og med føle seg presset til å teste ut andre varianter enn det som bringer verden videre. Det er Heteroseksualitet, bare så det er sagt.

Vel. Det er kanskje ikke så sexy å sitte her under parasollen å irritere seg over dette og hint. Det er forresten ganske ulogisk å bruke energi på å irritere seg, når det er så mye å glede seg over. Jeg sitter her og betrakter fuglene som mesker seg med brødsmulene jeg har lagt frem på tunet. Nede i tjernet ser jeg fisk som vaker. Bikkja har lagt seg til å sove under bordet. Det er rent som jeg misunner dem det livet de lever. De lever i nuet og gleder seg over livets fortreffelighet. Så ubekymret. Så …. ferie! Nei nå må jeg visst flytte stolen igjen her under parasollen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s