Brexit – good or bad?

Ikke før hadde jeg satt punktum for blogginnlegget om Trump, så gjør nye store verdensnyheter seg gjeldende. Skrivekløen melder seg atter. Den innebærer fare for å fremstå som en politisk blogger. Det får våge seg.

Britiske velgere har fått lov til å gi sine parlamentarikere råd om hvorvidt de ønsker at Storbritannia skal forbli medlem i EU eller ei. Ca 30 millioner stemmeberettigede briter stemte, hvilket utgjorde en valgdeltakelse på 71,8 % Det regnes som en høy deltakelse, den høyeste siden valget i 1992.

Resultatet av valget 23. juni har fått lov til å synke inn noen dager nå. Det ble at 52 % av de som stemte, stemte for «Brexit» dvs. at Storbritannia bør melde seg ut av EU, mens 48 % stemte for fortsatt medlemskap.Brexit2

Denne nyttige lenken fra BBC gir ytterligere detaljer om valget.

http://www.bbc.com/news/uk-politics-32810887

Det ser da ut til at parlamentarikerne fikk et råd og mandat som de bad om. Deres jobb blir nå å forberede og gjennomføre en utmeldelse i løpet av rimelig tid. Noe annet vil innebære utilbørlig forakt for velgernes råd og deres demokratiske rettigheter. De fleste kommentatorer mener etter mine observasjoner at «rimelig tid» innebærer et 3-års perspektiv. EU blir da bestående av 27 land, ikke 28 som nå. Om ikke nye medlemsland kommer inn innen den tid. Se EUs hjemmesider for ytterligere informasjon om EU.

http://europa.eu/about-eu/countries/index_en.htm

6 land utgjorde det opprinnelige EU som ble innstiftet i 1958 gjennom den såkalte «Roma traktaten»;

  • BelgiaBrexit1
  • Frankrike
  • Tyskland (Vest-Tyskland)
  • Italia
  • Luxemburg og
  • Nederland.

Den gang var det snakk om EEC (European Economic Community) eller «Common Market». Det var den europeiske kull- og stålindustrien som opprinnelig ivret for denne ideen.

I 1973 ble unionen utvidet med ytterligere 3 land;

  • Danmark
  • Irland og
  • Storbritannia.

Deretter ble EU suksessivt utvidet foranlediget av bl.a. Francos død og Østblokkens fall; Hellas (1981), Portugal og Spania (1986), Østerrike, Finland og Sverige (1995), Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia (2004), Bulgaria og Romania (2007) og til slutt Kroatia (2013).

EU var opprinnelig en handelsmessig innretning, som sikret medlemslandene tilgjengelighet til øvrige land i Europa som et enhetlig marked. Etter hvert er EU politisert, og bl.a. miljø- og forsvarspolitikk har fått større og større rom på EUs dagsorden. Selv om det er mange fordeler med EU slik det er i dag, er det også atskillig støy og misnøye innen unionen. Først og fremst fordi de økonomiske forutsetningene for medlemslandene er mye mer ulik enn det som var tilfellet i hvert fall frem til 1981. Flere medlemsland har lite å bidra med, men er med for å «melke» systemet og ser på EU som en redningsbøye. Fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft innen unionen er en av hoved premissene for EU. Dette innebærer nå at fattige medlemsland løser egen arbeidsløshet ved å sende arbeidskraft til mer bemidlede land innen Euro sonen, dumper pris på sine varer for å sikre egne arbeidsplasser og setter arbeidsplasser i andre land i fare.Brexit4

Samtidig øker byråkratiet, det stilles strengere krav til produktkvalitet og til å yte økonomiske bidrag til EUs organer i Brüssel, migrasjonskrisen og EU land i vanskeligheter (Hellas etc.).

Engelskmenn flest har fått nok av dette nå. De er lei av å tape oppdrag til østeuropeiske firmaer. De er lei av å lete igjennom haugevis med utenlandske produkter i butikkhyllene før de finner frem til de gode gamle britiske. De er lei av Euro. Og så videre. Det viser valgresultatet med all mulig tydelighet. Hadde EUs traktater inneholdt noen ideologier slik de som ble hevdet under den franske revolusjon (1789-1799); frihet – likhet – brorskap (Liberté, égalité, fraternité) ville nok kanskje mye ha vært annerledes. Men det gjør de ikke.

Brexit3Britenes nei kommer som en overraskelse på mange observatører utenfor øyriket. Det er jeg ikke overrasket over. At de britiske velgernes dømmekraft i hovedsak blir dømt nord og ned er jeg heller ikke overrasket, men skuffet over. At England samtidig blir slått ut av europamesterskapet i fotball gir opphav til ytterligere hånende ordspill. Respektløst spør du meg. Det vil si: du trenger ikke å spørre, jeg skriver det jeg mener uansett.

Grunnleggende endringer i store, komplekse sammenhenger som det Brexit utgjør, vil erfaringsmessig innebære minst like mange muligheter som utfordringer. Storbritannia vil utgjøre en sterk kraft både innenfor og utenfor EU. Det er jeg overbevist om. Og utenfor EU vil Storbritannia kunne utgjøre en naturlig allianse partner til Norge. Norge har for øvrig rik erfaring på å takle folke avstemminger som har gitt EU finger’n. Både i 1972 og i 1994 stemte norske velgere mot medlemskap i EU. At norske politikere på udemokratisk vis har gått Brüssels ærend fremfor egne velgeres i forhandlinger om EØS avtaler osv. håper jeg ikke tjener som et forbilde for Storbritannia. Men det kan gi muligheter for Norge å henge seg på Storbritannia for å bedre våre vilkår i avtaleverket overfor EU.Brexit5

At vi alle hegner om vårt eget – kulturell egenart, industri, næringsliv, arbeidsplasser, boområder, bosetningsstruktur, bybilde, språk osv. er ganske naturlig. Man kan hevde at resultatet av EUs anordninger er at innbyggerne i de vestlige deler av Europa føler seg og sitt truet i større grad enn det de ser muligheter til å kompensere gjennom å oppnå fordeler i EU samarbeidet. Så her er det noen varsellys som bør lyse innad i EU systemet også.

Jeg håper Brexit vil skape så store bølger innad i EU familien at nødvendige revisjoner av EUs regelverk og traktater tvinger seg frem. Til beste for godtstående både i og utenfor EU. Da vil Brexit for all fremtid omtales som «good», ikke «bad». Det får bli min prognose. Da gav skrivekløen seg litt foreløpig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s