En hymne om tobakk

TobakkJeg røker ikke. Røking er en last. Jeg har laster. Og det heter seg jo at summen av laster er konstant. Så jeg har valgt å fokusere på andre laster. Last og drift er to alen av samme stykke. Når man mangler nok fantasi til å følge driftene, kan man finne på å ”bruke dem opp” på røking.

Dagfinn Høybråten får ikke min stemme. Så ikke misforstå. Jeg er ikke en Krf-moralist som benytter seg av nanosekundene de har fått til rådighet i maktens midte til å pålegge alle andre å leve like kjedelige liv som det de selv synes de må. Jeg har sympati med røkerne. Og jeg ser at røking kan påvirke livskvaliteten for folk i positiv forstand. Jeg kjenner mennesker langt opp i 90-årene som har røkt helt fra barnsben av. Og som har god fysisk og mental helse. Så jeg vil ikke være med på at røking først og fremst er noe folk dør av.

Alle dør, før eller siden. Det er i bunn og grunn det mest forutsigbare ved livet. Der har ikke røkingen tilført menneskeheten noe nytt.

Man har hørt om folk som har dødd av å gå på ski. Eller av opphold i skog og mark. Eller av å kjøre bil. Eller av å reise med tog, båt, buss og fly. Jeg vet om folk som har blitt så bekymret over mulige skadevirkninger av ulike former for matingredienser at de bokstavelig talt har dødd av sult. Mange mennesker sovner inn i sin egen seng. Men å påvirke mennesker til ikke å mosjonere, oppholde seg i naturen, kjøre bil, reise, spise eller legge seg om kvelden av den grunn, ville ikke falle meg inn.

Livet leves her og nå. Det innebærer at livskvalitet oppleves her og nå. Og hva som oppleves som livskvalitet er helt individuelt. Det vil si forskjellig fra menneske til menneske. Det er kanskje til og med dette som gjør hver og en av oss til selvstendige individer. Å dømme et menneske ut fra hva vedkommende opplever som livskvalitet, kan sies å være et tegn på manglende respekt for andre mennesker. Men det å bekymre seg over hva som hypotetisk sett kan inntreffe på et tidspunkt, gir i seg selv lavere opplevet livskvalitet her og nå.

Argumentasjon påvirker våre liv i større eller mindre grad. Ettersom man har tillit eller respekt overfor den som fremfører argumentasjonen. Mennesker som har tilgang til å fremføre sin argumentasjon i et medium som når frem til mange, har et særlig ansvar for å bedømme nøkternt hvilke konsekvenser ens argumentasjon kan ha. Selv om man er aldri så mye idealist, må man forsøke å se både heldige og uheldige konsekvenser av virkningen av ens egen argumentasjon. Begge finnes alltid.

WHO, der et norskt kvinnemenneske har vært leder i en tid, høster allmen anerkjennelse for de resultater organisasjonen har oppnådd, i dens internasjonale kamp mot tobakksindustrien. Det er “sikre tall” for nedgangen i produksjon og omsetning av tobakk i verden. Og angivelig for hvor mange menneskeliv som derigjennom er spart. Hvor mange menneskeliv som i kjølevannet av den kampanjen som har vært ført har gått tapt som følge av bl.a. mistrivsel, mobbing og dype depresjoner, er det ikke sikre tall for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s